En ting jeg har lært i alderdommen og det er å ikke gjøre noe halvveis. Da kan du like godt å ikke gjøre det i det hele tatt, etter min mening. Selvfølgelig finnes det unntak, vet jeg ikke enige om og spille langs kysten Jaeger offiserer med meg selv som noen andre vet jeg har en vane å gjøre. Vel faktisk, det er mennesker som praktiserer en slags fascistisk press på seg selv. Som kun har til å oppnå perfeksjon, hva nå enn det er, i alt de gjør. Det må være hardt å leve så jeg forestille meg. Men det er spesielle folk som gjør det til selv vedta. Alle andre ville ha et nervøst sammenbrudd eller noe, og begge kjønn komme i klimakteriet tidlig. Jeg kan forestille meg det, uansett. Heldigvis er jeg ikke den typen. Men det betyr ikke at jeg gjør ting halvveis. Nei, egentlig ikke. Men jeg har kanskje et annet bilde av hva som er perfekt enn det fascistiske analneurotikerna har.