En ting jeg har lært i alderdommen og det er å ikke gjøre noe halvveis. Da kan du like godt å ikke gjøre det i det hele tatt, etter min mening. Selvfølgelig finnes det unntak, vet jeg ikke enige om og spille langs kysten Jaeger offiserer med meg selv som noen andre vet jeg har en vane å gjøre. Vel faktisk, det er mennesker som praktiserer en slags fascistisk press på seg selv. Som kun har til å oppnå perfeksjon, hva nå enn det er, i alt de gjør. Det må være hardt å leve så jeg forestille meg. Men det er spesielle folk som gjør det til selv vedta. Alle andre ville ha et nervøst sammenbrudd eller noe, og begge kjønn komme i klimakteriet tidlig. Jeg kan forestille meg det, uansett. Heldigvis er jeg ikke den typen. Men det betyr ikke at jeg gjør ting halvveis. Nei, egentlig ikke. Men jeg har kanskje et annet bilde av hva som er perfekt enn det fascistiske analneurotikerna har.

Igjen, jeg er på innsiden av disse mekanismene som fører folk til å overreagere litt rikelig. Som jeg sikkert har nevnt tidligere, er jeg en av dem selv, en at over reagerer. Men det er noen som tar det et helt nytt nivå. En klassiker er når den norske regjeringen (eller var det FILM sensur Agency) som et totalforbud Monty Pythonkomdien Life of Brian så sent som i 1979 fordi den var blasfemisk. Det er ganske gøy. Jeg vet også at den svenske høyreorienterte politikeren Carl Ceder Skiold desperat forsøkte å stanse rock artisten Alice Cooper skal vises i Stockholm på grunnlag av at han ville ha vært en satanist. Det er selvsagt ikke sant, og hvis det hadde vært det hadde spilt for rollen. Sannheten er at Alice Cooper på slutten av åttitallet hadde blitt en ganske akseptert del av etableringen. Han spilte slik golf regelmessig med Ronald Reagan. Jeg vet ikke nøyaktig hvor jeg ønsket å komme opp med denne tråden hvis jeg skal være helt ærlig. Kanskje jeg føler at behovet for å skrive mye tull fordi min inngrodde frykt for urinveisinfeksjon. Eller ikke.

Forfalskning av historien synes å være mer eller mindre legion disse dager. Alle, fra politiske partier til enkeltpersoner, synes å ønske å friske opp sine egne noen ganger markert tvilsomme historier. Feltet synes å være mer eller mindre fritt frem på den fronten egentlig. Jeg lurer på hvordan det vil se ut i historiebøkene om noen. At det er vinnerne som skriver historien er godt med nå en ganske akseptert sannhet. Jeg antar at en masse ting som vi tror har skjedd på en bestemt måte, takket være eller fordi noen faktisk gikk til en helt annen måte. Men vi har blitt matet et bestemt syn på historien rett og slett fordi det er en som tjener til å tro på en bestemt tolkning. Egentlig bør vi finne at dette er trist og gjøre noe med det, råte, den historiske sannheten benskjørhet hvis du vil. Men selvfølgelig er det ikke så lett. Videre er det selvsagt lettere å bare la ting være som de er.

Det er utrolig hva du kan finne til tider, akkurat ved en feil som det, eller kanskje under påvirkning av sterk drikk. Jeg er av den oppfatning at de fleste store oppfinnelser kom ved en tilfeldighet, en feil. En kjemiker koker en blanding av lange, eller skje til å kaste inn noen forberedelser ville ikke bli hjulpet mye, og vips du har en revolusjonær medisin. Jeg sa selvfølgelig ikke alle oppfinnelser har blitt introdusert til forskeren / oppfinneren har vært uklar og gjort galt. Men jeg mistenker at det faktisk var slik i flere tilfeller enn du ellers tror. I dette tilfellet tror noen bør kontrollere og oppdage eventuelle medisiner eller noe som reverserer alle feilene du kan oppleve i gule flekken øyne. En slektning av meg som er nær meg lide faktum av en slik feil, og det blir ikke bedre snart så hun kunne gå blind innen få år. Det kan ikke skje. Å oppfinne en kur fort please.

Ja, absolutt umulig, kan det sikkert ikke være min mening. Men likevel, klarer jeg et problem å få inn dette virkelig, med mine planlagte forsøk på å gå ned i vekt da. Det er fordi, langt fra det planlagte prosjektet. Planen var vel mer eller mindre at jeg ville se ut som jeg nettopp flyktet fra Belsen eller noe. Men i stedet ser jeg ut som jeg daglig injisert bearnaisesaus i en arterie i ti år eller mer. Nå er jeg ikke så dum at jeg gjør dette fordi jeg mislykkede noen av reglene jeg satt opp for meg før dette prosjektet startet. Jeg har bare meg selv å skylde, selvfølgelig. Selv forhåpentligvis er det ikke for sent å gjøre noen ting ennå. Jeg vil tro det uansett. Hvis jeg bare jobbe litt hardere, så det bør nok gå veien. I seg selv var det ingen snarveier, jeg tar alt på en gang. Fordi jeg aldri har vært fremmed for litt juks.